Abonnement 790/år eller 190/kvartal
Hjemlitteratur

BOKMAGASIN – litteratur

NY TID er som kommentaravis samtidig et bokmagasin med rundt 40 bøker omtalt i hver utgave (mars, juni, september, desember). Vi omtaler (gjerne på en essayistisk måte) sakprosa innen politisk, økologisk og filosofisk litteratur, men også litteratur innen vår tids "big tech".
Avisen med sitt fyldige fullformat inkluderer også tema-bilaget ORIENTERING og/eller dokumentar-filmmagasinet MODERN TIMES REVIEW.
Hva med å tegne et abonnement til 790 kr / år?

Da muslimer, jøder og kristne levde side om side

ETNISITET: Maimonides anses som en av de viktigste jødiske tenkerne noensinne. I hans tid var relasjonen mellom det muslimske, det arabiske og det jødiske gjensidig berikende. Heller enn å betrakte relasjonen mellom jøder og arabere på en polarisert måte, viser Maimonides’ eksempel at deres fiendskap er overflødig og intellektuelt utmagrende. Konflikten dreier seg ikke om religion, til det har jødedom og islam altfor mange sentrale likheter.

Afropessimisme, afrofuturisme og afropolitanisme

AFRIKA: Disrupsjon åpner for kapitalistenes vedkommende for ny maktutfoldelse og nye inntekter: Mennesker, samfunn og natur blir redusert til råmateriale. Forfatteren Achille Mbembes horisont er alltid den bredest mulige – det kosmiske, jordhistoriske og planetære. Afrika blir, alle opprivende problemer til tross, manet frem som et vibrerende verdenssentrum som fortsatt har krefter i reserve, et myldrende dyreliv og et vell av kulturer.

Hvordan vi sanser andre mennesker og verden

SUBJEKTET: Hartmut Rosa påpeker at vår tids senmoderne mennesker reagerer på informasjonsflommen uten «å utvikle en stabil forståelse av hva som er relevant, av retning og prioritering». Men blir den sprenglærde akademikeren her en ideolog med religionen som våpen mot en stadig mer formålsrasjonell verden der økonomien koloniserer det sosiale?

«Transformasjonsalderen»

MAKT: Er det mulig å forklare hvorfor gjenoppblomstringen av frimarkedsideer har resultert i vedvarende arbeidsledighet, økende ulikhet og finanskriser? Ifølge Philip Ther har koronapandemien og Russlands invasjon av Ukraina ført til at en epoke – verden slik man så for seg etter 1989 – er over.

«Revolusjonens ABC»

RUSSLAND: Mikhail Khodorkovskij diskuterer Russlands fremtid etter Putin og tar til orde for revolusjon, demokrati og rettferdig ressursfordeling. Det dreier seg om å oppnå et nytt, åpent og rettferdig land som kan ta tilbake sin plass i det internasjonale samfunnet …

Antimaterialisme og antiforbrukerisme

POESI: Samfunnskritikken til poeten Angkarn Kalayanapong kan være så etsende at han sies å frastøte thailandske lesere, der han raser mot den vestlige innflytelsen, mot prostitusjon, ødeleggelse av naturen, undermåls dårlig byplanlegging, grådighet og korrupsjon.

Hvordan skapes fred?

FREDSARBEID: Krig er forakt for liv kom på et tidspunkt der fredstenkning og opposisjonelle tanker har dårligere kår enn på lenge.

Krigismen

FRED: Linn Stalsberg identificerer i sin nye bog at å acceptere krig som en menneskelig normaltilstand er et af de store faresignaler i dag. Vi er blevet vænnet til tanken om at krig er en nødvendighed, og at krig ovenikøbet kan være moralsk påkrævet. Samtidig ofte bruges religionen kynisk som virkemiddel for at fremme en krigerisk udvikling – det strækker sig lige fra pave Urban over Putin og Netanyahu til Hamas.

Å være i den motstridende posisjonen

ŽIŽEK: Til tross for at han har vært en offentlig intellektuell i minst 30 år, har det ikke tidligere foreligget en like mangefasettert og nyansert diskusjon av Slavoj Žižeks tenkning som den vi ser i gjeldende antologi. Men anerkjenner Žižek det revolusjonære potensialet i begjæret?

Får ikke marken vondt, bror?

DYR: Etisk sett er vi langt på overtid med vår behandling av de ikke-menneskelige dyrene. Mange av disse har følelser som frykt, medlidenhet og sorg. Vi bør ikke spise dyr, men om vi blir syke av ikke å gjøre det?

Kritikk som rollespill?

LITTERATUR: De uformelle sammenhengene hvor man kunne prøve og feile uten å måtte stå til rette for ethvert uforsiktig ord, har krympet. I Eirik Vassendens 229 lange siders bok om kritikeren er det ikke mindre enn 317 spørsmålstegn. Vi spør også: Har litteraturvitere nødvendigvis noe fortrinn når det gjelder menneskekunnskap, livserfaring eller samfunnsforståelse?

At bringe tænkningen så tæt på livet som muligt

NIETZSCHE: Engang var det troen på en Gud eller et politisk parti, i dag er det troen på arbejdet, forbruget og økonomien – altså, mig selv. Hvad kan man ifølge Gilles Deleuze lære av Nietzsche?

Natur/menneske-veven

ANTROPOCEN: De samlede effektene av vår miljømessige påvirkning har blitt en kraft på linje med vulkaner, jordskjelv, orkaner, istider, flom og tørke. Kan ‘antropocen’ som begrep, tidsfase og realitet tolkes i krysspunktet mellom (natur)vitenskap og politikk i dag?

Dyrene i vår fabel- og symbolverden

NATUR:Hvordan verden har sett ut fra dyrenes side – hvordan pattedyr, krypdyr, insekter, fugl og fisk har reagert på oss – har vært fraværende i vår forestillingsverden. Når naturen syntes truende, måtte den bekjempes.

Har vi som sivilisasjon nå kanskje møtt oss selv i døren?

IDENTITET: Har vi alle en form for dobbeltgjengere som gir uttrykk for våre mest ekstreme tanker og holdninger? I denne boken tar Naomi Klein et spesielt oppgjør med sin egen folkegruppe: jødene.

I blindsonen vår

KUNSTIG INTELLIGENS: Sci-fi kunne hjelpe oss å se vår egen samtid, men nå er vi sci-fi. Dataskjermene er vår tids ikoner. Inga Strümke fikk nettopp Brageprisen for årets sakprosabok.